Skogeieren er begeistret og overrasket. Skogen som moren fikk plantet i 1956 står tett og hogstklar så langt øyet kan se.

Einar Christen Lange, som er daglig leder i Rederiaktieselskapet Skrim, var sist på befaring på skogeiendommen i Lindesnes i mars. Han er tilbake for å se utviklingen i BEDRESKOG avtalen.

Sist gang var bare traseen til skogsbilveien lagt.

2,2 km skogsbilvei

– Da klaget jeg på at det var gjørme i veibanen, husker du, sier Einar og ler godt mens han henvender seg til Arne Eiken. Gjørmen hadde en forklaring. Det viste seg at grunnarbeidet ikke var fullført.

Arne er produkt- og tjenestesjef i AT Skog og følger opp serviceavtalen BEDRESKOG.

Nå, seks måneder senere, har Einar nettopp kjørt til enden av den 2,2 kilometer lange og ferdige skogsbilveien. Han er imponert. Veien er for øvrig den lengste skogsbilveien som er bygd i kommunen.

– Morsomt å se

Mye har skjedd etter at Einar bestemte seg for en BEDRESKOG avtale med Arne som bestyrer.

– Min sønn Tønnes og jeg sa ja til avtalen fordi den virker fornuftig og Arne hadde gode argumenter. Det er mye hogstmoden skog og eiendommen manglet vei. Jeg er veldig fornøyd nå. Dette er veldig morsomt å se, konkluderer Einar på befaring i egen skog.

Denne dagen er også skogbrukssjef Arnar Christian Aas med og Ole Einar Grimestad, som tidlig på 1980-tallet stelte skogen i dette området.

I helgen skal han på elgjakt. Kameratene er på vei og det skal kokes fårikål før den store jaktdagen. Mens vi venter, forklarer 77-åringen hvordan rederfamilien ble skogeiere for rundt 70 år siden.

Mor kjøpte skog

– Mor var fra Lista og drev skipsrederi. Hun tok gården til besteforeldrene på odel. Mens folk flyttet fra bygda for å jobbe i industrien i byene, tenkte hun motsatt. Svogeren hennes, som var min onkel Ola, var selvstendig entreprenør med gravemaskin og lastebiltransport.

– Han kjente alle mellom Flekkefjord og Tvedestrand. Mor sa derfor til ham at hun ønsket å kjøpe skog. Dermed foreslo han eiendommen Lid og senere Gåseland.

Den avgjørende skogsveien

Den omfattende skogplantingen som skjedde i sør og vest av Norge på 1950-tallet betyr, for familien til Einars vedkommende, at 54 000 kubikk skal forvaltes. Det skal hogges gradvis og plantes nytt. Ny vei var det første som måtte ordnes. Den er helt avgjørende for tilgang til skogressursene.

Ut av bilen til skogeieren hopper Bobby, en blandingshund med kongepuddelkrøller.

– Det er så mote med kongepuddel, men hos meg er det helt tilfeldig, forklarer Einar. Han tar på seg en godt brukt topplue og høye gummistøvler.

Jo mer vi går innover og oppover i skogen, jo flere spørsmål og mer engasjert blir skogeieren.

– Det skjer mye i et liv

– Her er det jammen forskjell innover. Dette var beite i 1955 før det ble plantet i 1956. Det skjer mye i et liv. I løpet av to generasjoner har det vokst opp et tre.

– Jeg synes dette er moro. Skog er ikke bare et klipp på børsen, men noe langsiktig, sier Einar da han er vel framme ved hjorteposten, som  ligger på toppen av en kolle.

– Jeg har film herfra i 1987. Da var utsikten åpen og jeg kunne se to kilometer utover i landskapet. Skogen har vokst godt. Den er vel snart hogstklar, undrer han.

God attest

Einar Lange er utdannet lege, men det er rederiet som har tatt mest tid i yrkeskarrieren. Han bor på gård i Østfold, nesten 380 kilometer unna skogeiendommen i Lindesnes.

– Jeg har alltid vært interessert i skogbruk. Skogbruk er min øyesten.

Tilbake ved bilen gjør han et funn.

– Jøss, der er brillene mine. De har jeg lett etter siden i formiddag, sier Einar og finner også kartet over eiendommen etter å ha tømt sekken for blant annet kålhode, som han skal bruke til fårikålen.

Med BEDRESKOG avtalen har han knyttet til seg forvaltning av AT Skog i årene framover.

Han gir god attest for arbeidet med veibygging og hogstplaner, som Arne har ordnet så langt.

– Dette er skikkelig bra, Arne!

Mer info om AT Skogs serviceavtale: BEDRESKOG