Betong flyter bedre. Tannkrem renner ikke. Du blir rynkefri. Det er utrolig, men sant, alt hva Borregaard klarer å lage av tømmerstokker.

– Smører du på denne, blir du rynkefri. I hvert fall mens den ligger på huden, sier gruppeleder på Exilva FoU, Kristin Weel Sundby.

Hun har prøvd, selvsagt.

– Kremen har en midlertidig antirynkeeffekt, helt til du vasker den av.

98 prosent vann i ei krukke

På laboratoriet hos Borregaard i Sarpsborg skjer små undere. Ikke hver dag eller uke, akkurat. Produktutviklingen av Exilva har tatt 11 år.

– Exilva er navnet på Borregaards mikrofibrillære cellulose, et produkt Borregaard har forsket på siden 2005. I 2017 kunne Exilva endelig markedsføres mot kunder.

– Exilva har unike egenskaper. I denne krukka er det 98 prosent vann, sier Kristin og holder krukka opp ned.

Produktet gir riktig konsistens til alt som skal være tykkere enn vann. Exilva kan erstatte bruk av oljebaserte fortykningsmidler i for eksempel kosmetikk og maling.

– En kunde tester nå ut produktet i sjampo. Da vil Exilva erstatte en komponent som brytes ned til mikroplast, sier hun og tar en klump fra en annen krukke, der innholdet er 90 prosent vann. Klumpen kjennes ut som en myk sprettball. Produktet har en fantastisk evne til å holde på vann.

Fra flis til klump

– Det er fascinerende å se alt vi får ut av tømmeret på Borregaard. For 60 år siden utnyttet vi bare halvparten av tømmerstokken. Nå skaper vi nye produkter av nesten 90 prosent av tømmeret. Ligninet, som andre aktører ofte brenner, er i dag vårt kanskje viktigste råstoff. Resten blir bioenergi, forklarer Tone Horvei Bredal.

Hun er kommunikasjonssjef i verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffineri og selger inn gode historier på humørfylt vis.

– Jeg er egentlig 64 år, kan hun si i presentasjoner om vidundermiddelet Exilva. Det er fantastiske miljøvennlige muligheter hun selger inn, men noen ganger beskriver hun produktet slik det ser ut.

– Det er en klump, sier hun mens fotografering skjer i korridoren mellom to av byggene.

– Fra flis til klump, rett og slett.

Leverer på grønnere løsninger

– Det er blitt merkbar større interesse for bærekraftige produkter. Trenden har økt de siste årene. Tre kan i prinsippet erstatte alle oljebaserte produkter, selv om ikke alle anvendelser er like aktuelle. De store selskapene etterspør grønnere løsninger, spesielt i Europa.

– Da jeg fikk tilbud om denne jobben, måtte jeg bare si ja. Det er veldig spennende å jobbe med helheten og jeg lærer noe nytt hver dag, sier Tone.

200 millioner årlig på FoU

Borregaard bruker rundt 4 prosent av omsetningen årlig på forskning og utvikling, som utgjør cirka 200 millioner kroner. 100 ansatte jobber med innovasjon fra egne forskningssentra i Norge, Spania, Sør-Afrika og USA, samt gjennom et utstrakt samarbeid med kunder, universiteter og forskningsinstitusjoner i flere land. 70 forskere jobber i Sarpsborg.

– Rundt 15 prosent av produktene vi har i dag, hadde vi ikke for fem år siden. Det sier litt om aktiviteten på forskning og utvikling, legger Tone til.

3 km langt fabrikkområde

– Fabrikkområdet i Sarpsborg er en kilometer bredt og tre kilometer langt. 20 fabrikker ligger på rekke og rad. Hver har sin viktige rolle i prosessen der tømmer skal flises, kokes og raffineres til hundrevis av ulike produkter.

– 95 prosent av salget vårt skjer utenfor Norge. Kundene våre kjøper produktene ut fra pris og ytelse, men vi ser også at interessen går i retning av bærekraft. Siden Borregaard produserer i høykostland, er vår strategi å være best på høyspesialiserte og avanserte produkter, som ikke like enkelt kan kopieres.

Utnyttelse av hogstavfall

Kommunikasjonssjefen har hatt jobben med å formidle Borregaards mange nyheter i 12 år.

– Mulighetene Borregaard jobber med framover, er blant annet utnyttelse av hogstavfall. Selskapet har fått 7,6 millioner kroner i støtte til et prosjekt for utvinning av bioaktive stoffer fra gran. Målet for forskningsprosjektet er å utnytte bark, flis og kvistmasse.

– Lykkes vi med dette prosjektet, vil en enda større andel av tømmerstokken gå med til produksjon av verdifulle produkter som verden trenger, sier Tone.

– Blant mulige bruksområder er bakteriehemmende hjelpestoffer innen personlig pleie, biologiske plantevernmidler, dyrefôr, rekeoppdrett og farmasøytisk industri. I 1960 gikk restproduktene fra cellulose og papir, rett i elva. I dag er det tidligere restavfallet, lignin, det viktigste produktet i mengde og verdi. For Borregaard er det mange tiår siden avfall bare var avfall.

Øker produksjonen av vanilje

– I 1938 begynte Borregaard å produsere bioetanol, så dette er ikke nytt for oss. Vi har mange verdifulle produkter med lang historie, men som får ny oppmerksomhet nå. Borregaard har også produsert vanillin av grantømmer siden 1962 og vi er fortsatt de eneste i verden som produserer vaniljearoma fra tømmer. Vanillin fra tømmer er så etterspurt at vi fram mot 2021 skal øke produksjonen med 250 tonn årlig.

– Målet er at hele stokken blir foredlet. Vi ønsker at den skal ta seg en runde i samfunnet før den eventuelt ender opp som energi. Vi mener for eksempel av tømmer ikke utelukkende skal brukes til energi. Det blir som å stappe indrefilet i pølsene, sier Tone og illustrerer dette med følgende:

– 0,5 kubikk tre er verdt 150 kroner. Brukes treet til ved, er den verdt 400 kroner, mens foredling til biokjemikaler gir en verdi på 1500 kroner.

– Av alle produktene fra Borregaard – hvilket får mest oppmerksomhet?

– Folk får en stor aha-opplevelse når de hører at vanilje kan utvinnes fra tømmer. Naturlig vanilje kommer fra vaniljeorkideen. Den dekker under 1 prosent av verdens behov for vanilje. Over 90 prosent av vaniljearomaen produseres i dag av olje.

– Det er ikke rart vi legger på oss av sjokolade når vaniljesmaken kommer fra dinosaurer, avslutter Tone Horvei Bredal på sitt engasjerende vis.

Se film om alt tre kan brukes til: Tenk Tre

FAKTA

Borregaard

Hva er et bioraffineri: Et anlegg for produksjon av produkter (kjemikalier, materialer, drivstoff og energi) fra en biobasert råvare. Hos Borregaard er denne råvaren 1 million fm³ tømmer årlig.

Se film: Om Borregaard

Formål: Borregaard produserer rundt 700 ulike miljøvennlige produkter. De fleste kan erstatte oljebaserte produkter.

16 land: Borregaard har 1100 årsverk fordelt på fabrikker og salgskontorer i 16 land i Europa, Amerika, Asia og Afrika. Hovedkontoret ligger i Sarpsborg.

Historie: Navnet Borregaard har opprinnelse i herregården ved fabrikkområdet, som ble kjøpt av det engelske selskapet The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. i 1889. I 1918 ble Borregaard overtatt av norske eiere. Selskapet bygget en cellulosefabrikk på området ved Sarpsfossen. Dette ble starten på den moderne industri som senere skulle bli et av Norges største industrianlegg.