– Jeg er egentlig ikke en maskinfyr, men ble trukket mot skogbruket fordi jeg er interessert i natur, og syns det er spennende  med alle spørsmålene som oppstår der natur møter samfunnsinteresser og næring, sier Fredrik Bøhler (43) som er prosjektleder for frivillig vern i AT Skog.

En sørlandsk eikeskog

Siden 2021 har Fredrik bistått skogeiere i forbindelse med en foreslått utvidelse av Skiftenes naturreservat i Grimstad. Skiftenes har Norges største forekomst av stor og gammel eik. Den eldste delen av reservatet ble vernet allerede i 1973. I 2010 ble det utvidet til å omfatte totalt 710 mål, og nå er altså enda en utvidelse på trappene.

– Den grovvokste eikeskogen er sjelden og rik på biologisk mangfold. I utvidelsesområdet er ikke eikene like store som i det opprinnelige reservatet, men de har potensiale til å bli det, forklarer Fredrik, mens han bruker en app på telefonen til å analysere soppene som vokser på de døde trærne, som ligger på kryss og tvers i eikeskogen.

– Død ved er viktig i et naturreservat. På døde eiketrær lever det både sopp og insekter som står på Norsk rødliste for arter, det vil si at de er vurdert å ha risiko for å dø ut.

Statsforvalteren velger

I frivillig vern-ordningen er det skogeier som selv tilbyr en del av skogen sin til vern, mens miljømyndighetene vurderer hvilke områder som er verneverdige og kan gå videre i en verneprosess.

Skog som vernes får status som naturreservat etter naturmangfoldloven og sin egen verneforskrift. Vernestatusen innebærer fredning av trær, vegetasjon og dyreliv i området, mens jakt, fiske og høsting av bær og sopp er som regel tillatt.

– En verneprosess tar gjerne litt tid, sier Fredrik.

– Utvidelsesområdet her på Skiftenes har tre skogeiere. I mars 2021 sendte de en felles henvendelse til Statsforvalteren der de tilbød området til frivillig vern. I 2022 fikk vi positivt svar tilbake. Da startet det videre arbeidet med verneavgrensning, erstatningsberegning og forskrift for verneområdet.

Skogbruket prioriteres

Det er staten som til enhver tid bestemmer hvilke naturverdier man ønsker å verne. Ofte er det gammel skog med høy konsentrasjon av truede arter som blir prioritert.

– Når staten vurderer verneverdighet skal de også veie de biologiske kvalitetene mot potensialet for skogbruk. Det betyr at terreng som er mer lønnsomt å drive skogbruk i, har en høyere terskel for å bli vurdert som verneverdige enn terreng som er mindre lønnsomt å drive skogbruk i. Grunnen er at tre er en fornybar ressurs som samfunnet er avhengige av i det grønne skiftet, utdyper Fredrik.

– Skog med biologiske kvaliteter og registreringer, som gjør det vanskelig å drive et vanlig skogbruk innenfor PEFC-standarden, er det som er mest aktuelt for frivillig vern.

Det norske skogbruket er miljøsertifisert gjennom PEFC skogstandard. 

Les mer om PEFC her: Trærne han lar stå

Skogeier får erstatning

Når staten har takket ja til et skogområde tilbudt av skogeier, regner statens skogsakkyndige ut et erstatningstilbud til skogeier. Erstatningssummen er basert på dagens verdi av skogen som står der, og verdien av fremtidig skogbruk. Den blir utbetalt som en engangssum og er unntatt gevinstbeskatning.

– Etter det første erstatningstilbudet følger det gjerne en forhandlingsrunde. En av oppgavene mine er å bistå skogeier med å vurdere tilbudet og stå for forhandlingen med staten. Dersom partene ikke blir enige om en avtale om vern så blir det ikke vern, forklarer Fredrik.

– Her i Skiftenes er vi ferdige med forhandlingsrunden, så sannsynligvis vil området blir vedtatt som naturreservat av Kongen i statsråd i november.

Mange interesserte skogeiere

Alt i alt er 5,3 prosent av den norske skogen vernet, noe som betyr at Norge er halvveis til stortingets mål om 10 prosent vernet skog

Fredrik forteller at AT Skog får mange henvendelser fra skogeiere som ønsker å tilby skogen sin for vern.

– Når en skogeier tar kontakt, gjør vi en vurdering av om skogen har potensial for verneverdier. Ofte har vi en uformell dialog med Statsforvalteren for å høre om de ønsker å få det aktuelle området inn til kartlegging. Når vi har sendt inn et formelt tilbud på et avgrenset areal til Statsforvalteren, vil biologer på oppdrag fra Miljødirektoratet utføre en biologisk kartlegging av arealet. Statsforvalteren har ganske strenge kriterier de forholder seg til når de skal vurdere om området kan gå videre i prosess.

– Vi ser også ofte at Statsforvalteren gjør en nedskjæring på området som tilbys. Det kan handle om at naturverdiene ikke er høye nok og at området har potensial for skogbruk.

Sikrer frivilligheten

– Når Statsforvalteren har takket ja til et område, er min oppgave å veilede og hjelpe skogeier gjennom hele prosessen. Det kan handle om å sikre en avgrensning av verneområdet, som gjør det mulig å drive skogbruk på resten av eiendommen, eller bestemmelser i verneforskriften, som gir skogeier rett til å vedlikeholde opprinnelige veier og stier, sier Fredrik.

– Den viktigste grunnen til at AT Skog jobber med frivillig vern, er å sikre frivilligheten for skogeier i prosessen. Det gjør vi ved å bistå skogeier med best mulig informasjon, beslutningsgrunnlag og mulighet for medvirkning underveis.

– Jeg kan ikke tenke meg en mer spennende jobb, avslutter Fredrik.