– Det er gildere for alle med en stelt skau. Vi får bedre tømmer og skauen er mye finere å se på, sier Odd Inge Øygarden.

Han står midt på den nye velteplassen. Der skal framtidens tømmer lagres og hentes av tømmerbilen.

Det er moren, Oddny Øygarden, som er skogeieren, men sønnen er den som er mest engasjert i eiendommen. Oddny og mannen hennes overtok gård og skog i Belland i Froland i 1994. I eierskiftet gjennomførte de en hogst. Deretter gikk årene og rundt 2500 mål med produktiv skog vokste videre til sønnen en dag ville ta grep.  

Ønsket en velstelt skog

– I 2020 tok vi tak i skauen igjen. Far min sa at han ikke ville vente skauen i hjel, forklarer Odd Inge, som hadde en plan om å gjøre mer selv.

– Men jeg innser at jeg ikke har tid. Ved siden av jobben, prioriterer vi å jobbe med ved, forklarer han.

– Jeg har overlatt driften av skauen til Odd Inge, forklarer Oddny, som ble enke tidligere i år.

– Jeg er heller med på vedjobbingen.  Og jeg går tur og henger opp skogbrannplakater på eiendommen.

Lyttet til gode råd

Det er med andre ord sønnen som holder kontakten med skogbruksleder Olav Mjåland i AT Skog. Når skogbruksleder er på saken, kan skogeieren få hjelp til å planlegge det som bør gjøres i riktig rekkefølge, slik at tilskudd og skogfondsordningen tas i bruk på best mulig måte.

– Det er moro med skogeiere som følger rådene vi gir, innrømmer Olav.

Hos mor og sønn Øygarden har hans plan, forslag og råd blitt fulgt. Resultatet er en skogeiendom som fra perioden 2020 til 2025 er skjøttet og oppgradert. Finansieringen av tiltakene har skjedd gjennom hogst og tømmerinntekt.

Fra tømmeroppgjøret er det satt av tilstrekkelig med penger på skogfondskontoen til at skogsbilveien og velteplassen nå er solid og tåler framtidens tømmertransport.

– Skogen er stelt og skjøttet slik at tømmerkvaliteten blir den beste når hogsten skal gjennomføres, forklarer Olav.

Kostnad i dag – lønnsomt i morgen

– Stell av skau og bygging av vei og velteplass er en kostnad, men de pengene får vi tilbake. Det er ingenting som er negativt ved å investere i skogeiendommen, sier Odd Inge.

– Vi får mange kommentarer på at eiendommen ser fin ut etter tynning og hogst, sier Oddny. Store deler av skogen er synlig fra bilvei.

– Det smitter, bekrefter skogbruksleder Olav.

– Skogeiere som ser hvor fint det blir med tynning hos en nabo, gjør ofte det samme. Tømmeret som tas ut i forbindelse med tynningen, har en god verdi som følge av gode tømmerpriser.

Gode tilskuddsordninger

– Å bruke de statlige tilskuddene til skogsbilvei og ungskogpleie, er viktig. Her har skaueierne gode ordninger som de må vise at de trenger og vil bruke, fortsetter skogbruksleder Olav.

– Det er mye skau som er fryktelig gjengrodd, så det er mange skaueiere som skulle gjort mer. Jeg har tro på framtida. Sønnen på 16 skal i framtiden overta en eiendom som er forvaltet godt. Det er jo egentlig ganske enkelt, mener Odd Inge.

– Verdt hver krone

– Uten skogsbilvei og velteplass får vi ikke ut tømmer. Da får vi heller ikke opp ny skau, som binder CO2. Da får vi ikke det fornybare råstoffet som skal erstatte olje. Bruker vi ikke furu og gran til tømmer, detter det til slutt ned, konkluderer han.

– Alt som er gjort i skogen de siste årene er verdt hver krone. Det føles godt å ha alt på stell. Jobben framover blir enklere og tømmeret vi hogger vil bli bedre, avslutter Odd Inge Øygarden.