Frederik Mustads jobb er oppføring av hus, men da han kjøpte et gammelt sveitserhus fra 1910 startet jobben i motsatt ende.

– For å gjenbruke mest mulig plukket jeg ned huset i småbiter.

I Langesund i Bamble ligger et nyrenovert sveitserhus. Det er vakkert og nymalt med profilerte detaljer. Beliggenheten er rett og slett sommeridyll med egen brygge. Her bor familien Mustad, som kunne flytte inn i et totalrenovert hus i mai i fjor etter en intens byggeperiode.

Tredje generasjon

Frederik (50) er andre generasjon byggmester. Han driver Mustad Bygg sammen med far og bror. Firmaet forhandler Mesterhus og kjøper også opp hus som de utvikler videre.

At han selv nå bor i et sveitserhus med røtter tilbake til 1910, skyldes ikke en bevisst interesse for gamle hus.

– Jeg har et godt forhold til alle typer hus. Mange kan si at de synes enkelte hustyper er stygge, men jeg liker alle hus bare de er fine. Da ser jeg på detaljer, løsninger og proposjoner, sier byggmesteren.

Utgangspunktet hans for et omfattende oppbygningsprosjekt, der både Riksantikvaren, fortidsminneforeningen, kommunen og fylkeskommunen har fulgt nøye med, er bedre enn hos de fleste husbyggere.

Lite var bevart fra 1910

– Da vi kjøpte huset, var det ingenting som var originalt, bortsett fra et par av ytterveggene der vi så litt av den opprinnelige belistningen utvendig og innvendig. De gamle murene skulle bevares, så vi tok utgangspunkt i den i tegneprosessen.

– Vi fikk tegnet huset hos et arkitektfirma vi samarbeider med etter gamle bilder. Huset hadde ikke tømmervegger, men var bygd med reisverksplank.

– Plankene er gjenbrukt til vegger i stue og gang. Jeg synes det er kult og kjempemorsomt å bruke plankene om igjen og gjøre dem synlige.

En klar gjenbruksplan

I tillegg til reisverksplank ble alt av materialer, som kunne brukes om igjen, tatt vare på. Materialer som var ødelagt eller ubrukelig, ble kopiert. Huseierne hadde en klar strategi på gjenbruk.

– Bruk av reisverksplank til husbygging i 1910, var et resultat av industrialiseringen. Det var raskere å bygge med og tømmerstokken ble utnyttet bedre. Siden jeg jobber med tre hver dag, så har jeg stor interesse for trevirke. Jeg var derfor bevisst på at jeg ville bruke malmfuru i hele huset slik det ble gjort før. Jeg har et veldig godt samarbeid med Hasås, som leverte alle materialene. Jeg kjenner godt til kvaliteten de leverer fra andre prosjekt, forklarer byggmesteren.

Hasås er heleid datterselskap av AT Skog.

Les mer om kvalitetsprodukter til hus: Hasås

Malmfuru består av 100 prosent kjerneved, som er den innerste delen av trestammen. Kjerneveden er så mettet av harpiks at treverket er ferdig impregnert fra naturens side.

Bruk gode materialer

– I tidligere tider var husbyggerne flinkere til å velge god tømmerkvalitet. Kledningen av malmfuru holder lenger enn grankledning. Det koster mer, men vi ønsket kvalitet som varer lenge. I jobben opplever jeg at kunder er veldig opptatt av detaljer på huset, men ikke så opptatt av materialvalg, sier byggmesteren.

Sveitserhusrenoveringen kom på i underkant av 10 millioner kroner. Under arbeidet med huset opplevde familien stor interesse. Alt av planker ble sortert i hauger utenfor tomta. Spiker ble trukket ut. Hva kunne gjenbrukes?

Ser originalt ut

– Målet var at huset skulle se ut som det hadde stått der bestandig. Fortidsminneforeningen var skeptisk, men er blitt kjempefornøyd. Vi har fått mye positiv respons ettersom huset ble mer og mer ferdig, sier Frederik og viser vei til brygga. Derfra ser vi opp på en glassveranda og sveitserpynt.

– Alt er i malmfuru. Rekkverk, mønepynt og søyler er håndskåret. Det gjorde jeg selv og tipper det tok rundt 100 timer. Jeg sparte en del på det. I tillegg synes jeg det var en morsom fritidssyssel. Sperreføttene oppunder taket er originale, mens all belistning og kledning er kopi av det originale, sier Frederik Mustad, som har alt han trenger i og rundt huset for å nyte sommeren.

Tips fra byggmester Frederik:

Begynn med å kontakte byggmester eller arkitekt – sjekk referanser.

Sjekk krav fra kommunen. I Langesund finnes en egen veileder i byggeskikk, som tar vare på historien og er til god hjelp.

Vær engasjert i prosjektet og ta aktive valg.

Tenk kvalitet i materialvalget selv om det koster mer. Det gjør at huset lever lenger og du sparer utgifter senere.