Hus, to stabbur og låven brant ned til grunnen da lynet slo ned på Uvdal gård.

– Vi ønsket å gjenskape gårdsbygningene i laft. Det har gitt oss hus som puster, sier far og sønn Christian Ramberg.

3 kilometer med tømmer

Til kårboligen og eldhuset på Uvdal har Tinnoset Sag i Gransherad levert 3100 meter med store dimensjoner furutømmer av høy kvalitet fra nærliggende skoger Telemark.

På tunet foran den nye kårboligen, står tre generasjoner Ramberg. Christian senior kaller seg nå kårkall, mens Christian junior er blitt gårdeieren. Neste generasjon er 6 måneder gammel – og han heter ikke Christian, men Bendik.

– Det ville blitt litt mange Christian på samme gård, konkluderer junior.

På sensommeren skal kårkallen flytte tilbake til det nyoppførte huset, som er gjenskapt i samme sveitserstil som det opprinnelige som brant. Huset i laft med vakre detaljer, er tegnet av arkitekt og kunstner Arnt Darrud i Sauherad.

Bedre å bo i

– Et laftet hus er bedre å bo i. Du slipper de tekniske kravene, som gjør moderne hus så tette. Laftetømmeret er av malmfuru og vil aldri råtne. Dessuten brenner tømmer saktere, sier senior på gården.

Det var faren hans, Jan Ramberg, som sørget for at den staselige gården i Bø kom inn i slekta i 1972.

– Gården hadde behov for mye vedlikehold og er blitt pusset opp gjennom alle år siden. Foreldrene mine hadde nettopp totalrenovert huset da lynet slo ned. Sintef i Trondheim registrerer alle lynnedslag i Norge og kan med en meters nøyaktighet si at lynet traff låven, forteller Christian Ramberg junior.

Ingen var hjemme da lynet slo ned, men naboer forteller om kraftig uvær og et voldsomt smell.

Låven er stor og staselig med klokketårn på taket. Der har 7500 høner nylig flyttet inn. Christian satser på eggproduksjon, poteter, korn og frøproduksjon ved siden av egen skog og entreprenørfirmaet Uvdal Skog.

Firmaet hogger tømmer for AT Skog, har fem fast ansatte og to innleide maskinførere. Uvdal Skog hogde 67 000 kubikk i fjor i Midt-Telemark. Christian senior er tidligere styreleder i AT Skog. Det var ham som fikk sønnen inn i skogsmaskinbransjen.

– Nå har du en mulighet

– I 2004 herjet orkanen Gudrun i Sverige. Uværet slo ned rundt 50 millioner kubikkmeter med skog. Sødra spurte om vi hadde mulighet til å hjelpe med opprydning og hogst.

– Christian, sa jeg, nå har du en mulighet. Svenskene trenger din hjelp, forklarer senior.

– Jeg hadde en venn som ville være med, så jeg kjøpte to brukte skogsmaskiner. Vi jobbet i Sverige i nesten ett år, forklarer Christian junior, som da var 21 år.

Kjører skogsmaskin

– Jeg hadde erfaring med skogsarbeid hjemmefra og hadde hogd tømmer siden jeg var tidlig i tenårene med motorsag, traktor og vinsj. Siden oppstarten av firmaet i 2005, har jeg fornyet skogsmaskinene fem ganger. Jeg kjører fortsatt selv en del vinterstid, men ellers blir det mest administrasjon, befaring av nye oppdrag og reparasjoner for meg.

Etter brannen skulle mange framtidige planer og avgjørelser tas. Christian senior synes det var et riktig tidspunkt for overdragelse av gården på 16000 mål til sønnen. 12000 av dette er produktiv skog. Selv pusler han rundt og er med på det som skjer, fra våronn til skraping av vei.

– Nå gleder vi oss til å få et normalt liv igjen. To år med bygging tar energi og veldig mye tid, men det viktigste er at ingen liv gikk tapt i brannen.

– Hvordan var det å komme hjem og se gården nedbrent?

– Det var helt uvirkelig og kaotisk. Av låven var det bare glør og stålskrammel igjen. Flammene sto metervis opp fra huset og alt av gamle møbler og antikviteter fra gården brant opp, sier junior.

Ville bygge i laft

– I to år har oppbyggingen tatt all vår tid, men vi må gjøre det beste ut av det. Vi var veldig bevisst på at vi ville bygge i laft. Arnt Darrud har tatt utgangspunkt i et bilde av huset fra 1800-tallet. Som erstatning for de to stabburene, har han tegnet et eldhus med en mer praktisk romløsning vi kan ha glede av.

– Tinnoset Sag har samlet de største dimensjonene i tømmerstokker til eldhuset. Dyktige lokale håndverkere har vært engasjert i byggingen, forklarer Christian senior.

På gammel grunnmur

Det eneste huset som ikke brant ned, var hovedhuset. Alle vinduer i dette huset måtte byttes, men ellers slapp det unna flammene. Tømmerhuset i sveitserstil er bygd opp på den gamle grunnmuren. Utskjæringene er resultat av arkitektens kreativitet, gamle bilder og familien Rambergs historie med skogsdrift, egg, korn og hest.

Stor etterspørsel etter laft

– Etterspørselen etter bolighus i laftetømmer er stadig økende. Ordrebøkene har vært fulle de tre siste årene og er nå fulle ut året, sier daglig leder Trond Kaasa hos Tinnoset Sag i Telemark. Firmaets kapasitet i sag og tørk er 8000 kubikk laftetømmer i året.

– Vi har flere store byggprosjekter i år, for eksempel de to byggene på Uvdal gård. Vi er også i gang med et spennende bolighus i Vinje, som kombinerer tradisjon med funkis. Det skal bygges i laft, betong og massivtre, forklarer Kaasa.

FAKTA

Uvdal gård

BRANN: 24. juli 2016 brant en låve, to stabbur og et hus ned. Hovedhuset ble reddet. Årsaken til brannen var kraftig tordenvær og lynnedslag.

FØR SVARTEDAUEN: Et av stabburene som brant, var tidfestet til 1325 og var fredet av Riksantikvaren. Det andre ble bygd før 1858.

FRA 1900: Låven på gården skal ha vært en av de største i sitt slag i Telemark. Storbonden Halvor Borgen bygde våningshuset i 1900 og uthusbygningen med tårn og fløybygg i 1903. Målet var å gjøre gården til en “kongsgård” i Bø.

Kilde: Riksantikvaren

Hva er laftetømmer?

Laftetømmer er grovt og saktevokst kvalitetstømmer av furu. Furuas kjerneved er fylt med harpiksstoffer, som gjør at treverket er naturlig holdbart mot insekter, råte og sopp. Dette tømmeret kalles også malmet tømmer. Hos Tinnoset Sag tørkes tømmerstokkene kontrollert i tørkekammer og holder maks 18 % fuktighet. Til Uvdal gård er det brukt 8 tommer laftetømmer til huset og 10 tommer til eldhuset.

Laft: Lafteverk eller laft er en type bærekonstruksjon som var den dominerende måten å bygge trehus på i Norge fra vikingtiden og fram til midten av 1800-tallet. Definisjonen på laft er veggkonstruksjon av liggende tømmer, der stokkene legges med rot- og toppenden vekselvis til hver sin side og holdes på plass ved sammenføyning i hushjørner og eventuelt ved tversgående vegger.