Mari Bolkesjø (37) eier skog i et av de mest mediaomtalte områdene for skogvern.  – Det er viktig for meg å ta vare på verdifull skog. Jeg er opptatt av dialog og ikke konflikt rundt spørsmål om bruk eller vern.

Mari er fra Notodden i Telemark og eier skog i området ved Follsjø, der ulike organisasjoner de siste årene har vært aktive på jakt etter miljøverdier.

Ønsker mer nyansert debatt

– Jeg kjenner meg ikke igjen i artiklene som er skrevet, der det ofte blir omtalt en konflikt mellom naturinteresserte og skogeiere. Vi er flere skogeiere i Follsjøområdet, som er opptatt av god dialog og samarbeid.

– Jeg har blant annet vist naturinteresserte fram til områder i skogen min der det er storsalamander og myrer. Flere av skogeierne i Follsjøområdet tilbyr å verne skogområder. Jeg er opptatt av samspillet i naturen. Det biologiske mangfoldet har jeg alltid vært interessert i.

Det er viktig å få fram at vi driver en kunnskapsbasert forvaltning i skogen

– Et godt forbilde

Hun overtok gården og skogen på 8600 mål da faren døde av kreft i 2011. Da var hun 27 år. Hun er utdannet agronom og spesialsykepleier med lang erfaring fra akuttmedisin og ledelse. Hun er ute i skogen på Bolkesjø så ofte hun kan og jobber gjerne med motorsag og ryddesag der det trengs.

– Det er gøy å snakke om skog, for jeg erfarer at folk gjerne vil vite mer om hvordan skogeierne tenker. Alt fra at vi planter ny skog som binder CO₂, miljøhensyn som tas når skogen hogges og biologisk mangfold, er budskap jeg gjerne forklarer. I skogbruket er vi flinke til å ta hensyn til miljøet.

– Vi vil det samme

– Det er ingen motsetning i aktivt skogbruk og biologisk mangfold, slik mange tror. Vi vil jo det samme og det kan vi få til med kunnskap, åpenhet og dialog, sier Mari.

– Jeg er veldig stolt av å være skogeier og har et engasjement som sikrer at skogen forvaltes godt. Jeg har valgt en vei ut fra hva jeg føler er viktigst i livet. Da har det blitt helse, landbruk, skog og jakt. Faren min var en veldig aktiv skogbruker. Jeg har vokst opp i skogen og lærte mye av ham. Pappa var et godt forbilde. Han var opptatt av biologisk mangfold og lærte meg at som skogeier er vi forvaltere for neste generasjon.

Tørk fra tømmer

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. I den aktuelle regionen der blant andre Mari har sin eiendom, er allerede 20 prosent av skogarealet vernet.

– Hvor mye mer skal skogeierne i Notodden bidra med uten at det går på bekostning av det grønne skiftet? Vi som er skogeiere, er ikke så negative som vi blir framstilt. Jeg ønsker en mer nyansert omtale av hvordan moderne skogeiere tenker, sier Mari, som i tillegg er opptatt av at hun også har andre samfunnsoppgaver å løse som skogeier.

Hvis vi ikke skal bruke dette naturlige råstoffet, hva er da alternativet?

– Samtidig som vi tar hensyn til verdifull skog og følger lover og forskrifter i forvaltningen, skal vi skaffe samfunnet et bærekraftig og klimavennlig råstoff.  Vi trenger arbeidsplassene og produktene fra tømmer. Hva var det første folk begynte å hamstre i våres, for eksempel? Dopapir.

Toalett og parkering

Mari ler. Hun er en type som ser positivt på det meste. Selv om hun kan bli oppgitt over omtalen av skogvern som en krig, er hun i neste øyeblikk strålende engasjert i noe nytt hun vil fortelle om samspill, skogbruk og samarbeid.

Noe av det siste flere av skogeierne i Follsjøområdet samarbeider med kommunen med nå, er et toalettanlegg og parkeringsplass til glede for alle innbyggerne i Notodden som benytter området til tur og bading.

– Ikke oss og dem

– Skogbruk er en viktig del av norsk næringsliv, samfunnshistorie og kultur. Jeg er ikke så glad i å stikke meg fram, men jeg føler det trengs en nyansering. Jeg synes det er synd at vi får en polarisering mellom bærekraftig skogbruk på den ene siden og verneinteresser på den andre. Målet er at dette skal gå hånd i hånd og at vi spiller hverandre gode.

  Skog er en grønn bedrift. Vi produserer det mest naturlige produktet som man kan produsere

– Jeg tenker at det å drive godt, ta vare på det du har og hente ut en gevinst i andre enden, er en viktig motivasjon for å skape verdier som kommer miljø og mennesker til gode. Skogeiere bygger skogsveier til tømmertransport, som også turfolk setter pris på.

Inviterer og deler

– Vi er ulike aktører som må anerkjenne hverandres interesser. Jeg inviterer og deler det jeg vet om skogeiendommen min, men jeg er også opptatt av at skogen er en viktig næring. Både Biofokus og Naturvernforbundet har fått nøkkel av meg for å komme seg innover på eiendommen. Vi har en god dialog, men det er viktig for meg at de tar med seg skogbruksperspektivet.

Til seters

I sommer har Mari flyttet opp til en seter på eiendommen. En bonde har kommet med sauer og lam, som skal opprettholde kulturlandskapet med mange gamle beitearter som Mari er opptatt av å ta vare på. Ei venninne har lånt ut to hester. Mari forteller med begeistring hvordan hun lever i samspill med naturen.

– Under steinene der borte er det en hoggorm. Jeg liker ikke ormen og den liker nok ikke meg, men vi er enige om å respektere hverandre. Jeg har flere trær nede ved vannet, som har et rikt fugleliv og er hjem for mange insekter.

– De trærne er satt igjen etter hogst. I dette treet er det full aktivitet med hakkespetter, forklarer Mari ved foten av et avkappet bjørketre. Hun liker alle detaljene og historiene om hvorfor og hvordan.

Skogvern krever god prosess

– På skogsveien innover til seteren, er det tydelig at en aktiv skogeier holder ting på stell. Det er en variert skogeiendom, der områder med ungskog vokser opp og areal med store furutrær troner innover mot skogkledde åser.

– Skal vi verne skog, må vi være 100 % sikre på at skogsområdet er så viktig at det skal bindes opp for all tid. Jeg synes det er moro med folk som vil ut å kartlegge arter, men jeg ville ikke selv vært komfortabel med å registrere arter og båndlegge et areal uten å vite at dette er kartlagt og registrert riktig og likt med andre funn.

 Vi må få en metode som er forankret i riktige prosesser og som gjelder for alle

– Kartleggingen må bli som Justervesenet, der en kilo er en kilo. Det viktigste for å oppnå et vellykket prosjekt, er dialog, presiserer Mari. Hun er i gang med en prosess der hun tilbyr skogområder til vern.

Kunnskapsbasert forvaltning

Hun sitter og ser utover setervollen. For henne er samspillet, kretsløpet og bruk av tømmer til det folk trenger i hverdagen, en del av lærdommen fra tidligere generasjoner. Det er naturlig og jordnært.

– Skogbruket har et PR-problem. Vi gjør så mye bra til felles nytte for alle, men altfor få vet om vår innsats. Byene er ikke langt fra bygda, men avstanden er likevel stor.

– Det er viktig å få fram at vi driver en kunnskapsbasert forvaltning i skogen. Vi tar vare på og bruker skogen.

– Om bare folk visste hvor mye skogsarbeiderne har jobbet og slitt. Takket være dem har vi de fantastiske skogene i Norge i dag. Hele landet er ryddet og bygd som følge av skogbruk. Og disse historiene er viktig å fortelle og forvalte videre.