En av de største risikoene for avgang i plantefelt er skader etter gnag av gransnutebiller. Vestlandet er spesielt utsatt. To forskere i NIBIO har undersøkt hvordan markberedning og ulike typer plantebeskyttelse fungerer i bratte vestlandslier.

Som følge av faren for snutebillegnag beskyttes alltid planter før utplanting. Dette skjer enten kjemisk eller med mekanisk beskyttelse, men også andre tiltak må ofte til mot billene. Markberedning har vist seg å ha god effekt. 

– Vår studie viser at markberedning i kombinasjon med god plantebeskyttelse ga best resultat, og er verdt å vurdere der terrenget ikke er for bratt og forholdene ellers ligger til rette for det, er konklusjonen til forskerne Kjersti Holt Hanssen og Inger Sundheim Fløistad hos Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), seksjonen for skogproduksjon og teknologi.

Trives i vest

Snutebillene trives ekstra godt i varme vestlandslier og avgangen på planter kan være stor. Her er plantefeltene ofte bratte og frodig vegetasjon kan raskt dekke over en markberedt flekk. Spørsmålet er derfor hvilke muligheter man har for å beskytte plantene mot snutebillene?

– I samarbeid med AT Skog etablerte vi tre forsøksfelt i Voss og Ullensvang i 2019. Effekten av ulike kombinasjoner av markberedning med gravemaskin, og plantebeskyttelse i form av mekanisk med Ekovax eller kjemisk med Imprid Skog, ble undersøkt på granplanters vekst og overlevelse etter vårplantingen i 2020.

– Erfaringene fra markberedningen viste at markberedning er mulig å gjennomføre også på Vestlandet, selv om kostnadene økte med hellingsgrad og kvistmengde. Vi har fulgt plantefeltene i tre vekstsesonger og vi kan presentere noen hovedresultater, forklarer forskerne.

Mindre gnag med markberedning

– Alle de 500 plantene i forsøksfeltene ble målt hver høst. Høsten etter planting hadde en tredjedel av plantene uten markberedning gnag fra gransnutebillene. Der det var markberedt, hadde bare hver åttende plante gnag. Flere voksbehandlede enn kjemisk behandlede planter hadde gnag. Den gjennomsnittlige skadegraden var lav.

– Andre høsten etter planting økte skadeomfanget kraftig. Innen hvert enkelt år var det gjennomgående minst skader på planter i markberedningsflekker. Første og andre sesong var det også lavere skadegrad på kjemisk behandlede planter. Tredje høst hadde omtrent 80 prosent av plantene fått snutebillegnag, oppsummerer de to.    

Avgangen varierer

Heldigvis kan planter overleve noe gnagskader. Avgangen på grunn av snutebilleskader varierte mellom 4 og 21 prosent etter tre år. I tillegg var det noen prosent avgang av andre årsaker, som beiting og ugrasskonkurranse. For avgang som skyldtes snutebiller, var det statistisk sikker forskjell mellom de fire behandlingene. Størst avgang var det for planter med voksbehandling på planteplasser uten markberedning.

Veksten påvirkes

– De voksbehandlede plantene var høyere, målt rett etter utplanting. Gjennomsnittlig 18 cm mot 12 cm for de kjemisk behandlede plantene. Også diameteren var større. Alle kom fra samme planteparti. Forskjellen kommer av sortering i plantepartiene før snutebillebehandlingen, fordi plantene må ha en viss lengde for å kunne voksbehandles. Forskjellen i centimeter holder seg mer eller mindre gjennom de første tre sesongene, men relativt sett (prosent tilvekst i forhold til utgangshøyden) vokste de kjemisk behandla plantene fortere i høyden, slik at den prosentvise forskjellen er mye mindre etter tre sesonger. Plantene var da drøyt 50 cm høye. Høydeveksten er så langt ikke signifikant påvirket av markberedningen.

For relativ diametertilvekst har kombinasjonen av markberedning og kjemisk behandling vært best, men begge de to «underbehandlingene» har hver for seg effekt, med bedre diametertilvekst etter markberedning og kjemisk behandling.

Voks vs. kjemisk

– I vårt forsøk kom altså kjemisk behandling noe bedre ut enn voks, særlig i begynnelsen. Det kan skyldes at billene paralyseres når de har tatt et gnag på disse plantene, slik at gnaget stopper opp. Denne avskrekkende effekten har ikke voksen. Uten markberedning ble avgangen da ganske stor. Tilveksten påvirkes av snutebillegnaget. I stor grad gjenspeilte forskjeller i tilvekst, forskjellene i gnagskader. Det finnes flere studier av ulike typer plantebeskyttelse. Mange viser en nokså lik effekt av de variantene som finnes på markedet i dag.

Skal, skal ikke markberede?

Effekten av markberedningen var størst i starten, før flekkene etter hvert nesten grodde igjen, men ga likevel cirka 10 prosent høyere overlevelse. En tidligere gjennomgangsstudie fra markberedningsforsøk i Fennoskandia, viste at overlevelsen gjennomsnittlig øker med 15 til 20 prosent og høydeveksten øker med 10 til 25 prosent første tiår.

– Markberedning kan være komplisert å få til langs kysten på grunn av bratt terreng og mangel på spesialutstyr og kompetanse, men gravemaskiner er tilgjengelige mange steder og kan også gi et estetisk bra resultat. Både undersøkelser og praktisk erfaring viser at plantefelt i vestlandsfylkene er svært utsatt for snutebillene, forklarer forskerne.

Nylig viste en spørreundersøkelse at problemer med snutebilleskader bidrar til lav planteaktivitet langs kysten (Norsk skogbruk 3/2023).

– Vår studie viser at markberedning i kombinasjon med god plantebeskyttelse ga best resultat, og er verdt å vurdere der terrenget ikke er for bratt og forholdene ellers ligger til rette for det, oppsummerer forskerne, som avslutningsvis retter en takk for finansiering til Utviklingsfondet for skogbruk og Skogtiltaksfondet.

Les mer om overvåkning av gransnutebiller: NIBIO

Foto av gransnutebille: Erling Fløistad/Nibio